Jeg har ikke glemt bloggen, den har bare blitt lagt til sides.
Mye av det som postes krever en del research. Det skal være realiteten, det skal være korrekt informasjon, kilder og det som følger med. Slikt krever nøye gjennomgang av lovverk, forskriv, rundskriv, fagbøker, artikler osv. Selvsagt kan det også komme innlegg med kreativitet; hva jeg har gjort, barna har gjort, oppussing og hele den regla der. Men de siste få ukene har det vært sommerferie. Jeg har lagt bort alt som krever enorm hjernekapasitet.
Det sagt, jeg har påbegynt, og kommet godt i gang med å male yttergangen. Jeg har skisset hvordan det midlertidige resultatet skal være (permanent resultat koster sitt, så må vente litt). Jeg har lekt rørlegger, i prosessen ble vasken ødelagt. Den lekker noen dråper hver gang den brukes – trengs det rørlegger tips / råd / hjelp? Ikke spør meg… Da ender du opp med å måtte reparere mer enn det som var.
Vi har vært en tur i Dyreparken; dette har vært midtpunktet i hele ferien for min del! Barna storkoste seg, både der og på hytta. Når turen vendte hjemover så ble det liggende et teppe over oss hvor det store spørsmålet er: hund, eller ikke hund? Hunden blir omplassert fra eier til oss. Vi har god kontakt, kjennskap og forhold. Hunden er helt fantastisk, rolig og svært tålmodig. Dessverre finnes det slektninger som reagerer kraftig på hund. Derfor er det en tenkeboks prosess.
Barna har også vært kreative, malt flotte gips figurer som jeg ordnet kvelden før. Godt er det, ingen av barna hadde hatt tålmodighet til å vente på tørke prosessen. Vi har også vært en del ute, den minste er helt ekstrem på det å gå tur! Tur i skogen, tur til venner, tur til butikken, tur ned i gata og tur til attraksjoner. Han blir fornøyd om vi bare går 10 minutter i en sirkel; sånn for å sette det litt på spissen.
Men nå er ferien over og hjernen har måtte skru seg på igjen. Helt ærlig – det føles godt! Ferie er fantastisk, for en periode, men det kommer til et punkt hvor rastløsheten slår inn og det å beholde roen ikke er så enkelt. Godt det kun er ferie i noen få uker! Det å starte opp studiene, 2 året, med juss? Pang start, mye å prosessere. Likevel tror jeg dette skal gå helt fint. Juss er utrolig spennende, og trolig et av mine favoritt fag.
Jeg håper alle sammen har hatt en fantastisk sommerferie! Nå er hverdagen tilbake, og dermed skal jeg også få postet litt mer relevante ting (iht. studie, barnevern, saker osv).
Hvem er statsforvalteren? Hva gjør statsforvalteren? Hvor er dette relevant for meg?
“Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.”
Noe av det Statsforvalteren gjør kan anses å være mindre relevant, eller viktig, for samtlige. Dette innlegget vil vektlegge det som etter min vurdering anses som viktig i en barnevernssak – for deg som part i en barnevernssak.
“Statsforvalteren skal også sørge for rettssikkerheten for den enkelte innbygger, virksomheter og organisasjoner ved å se til at grunnleggende prinsipper som likebehandling, likeverd, forutsigbarhet, uavhengighet, habilitet og rettferdighet blir ivaretatt i forvaltningen.”
“Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsvirksomheten i kommunen. Dette innebærer blant annet at Statsforvalteren behandler klager på barnevernstjenestens saksbehandling og tar stilling til om barnevernstjenesten har utført sitt arbeid etter barnevernloven og forvaltningsloven.
Statsforvalterener klageinstans for enkeltvedtak som barnevernstjenesten fatter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller være saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker.
Statsforvalteren fører også tilsyn med at barn på barnevernsinstitusjoner får forsvarlig omsorg og god behandling. Videre skal tilsynet se til at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet. Dette innebærer blant annet at barn som blir utsatt for tvang på en barnevernsinstitusjon, kan klage til Statsforvalteren.”
Her ønsker jeg også å nevne at Statsforvalteren fører tilfeldige tilsyn for å se at barnevernstjenester i kommunene utfører jobben sin på en “riktig” måte, om vi kan si det slikt. At lover og regler opprettholdes, at instansene har riktig kunnskap og kompetanse, at prinsipper og rettigheter overholdes. De passer på at barnevernstjenesten utfører jobben sin på en trygg og god måte.
Statsforvalteren gir også råd og hjelper alle som tar kontakt med dem: barn, ungdom, besteforeldre, mamma, pappa, fosterforeldre, barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner.
Kan det være til hjelp for meg?
Ja, statsforvalteren gjør en grundig og god jobb etter mitt syn, min forståelse og min erfaring. Jeg har sendt inn to saker på vegne av noen andre og begge sakene har fått medhold. Første saken var en familie som følte at de ikke fikk den hjelpen de trengte, og at barnevernet hadde bestemt seg for å henlegge saken – noe de var sterkt uenig i. Det ble skrevet en klage som ble sendt til statsforvalter, klagen fikk medhold og barnevernstjenesten måtte igjen sette inn tiltak og følge opp familien bedre enn de hadde gjort. Den andre saken var en undersøkelse som ble iverksatt på feil grunnlag og aktiviteter i undersøkelsen var heller ikke etter loven. En klage ble skrevet og sendt inn, denne klagen konkluderte med lovbrudd fra barnevernstjenesten og videre tilsyn i kommunen med ulike oppgaver som måtte være ferdigstilt innen en gitt dato.
Det kan være til hjelp, og det kan være med på å forbedre praksis der det er et behov for dette. Det kan være krevende og legge et press på barnevernstjenesten når slike saker oppstår. Noen ganger vil partene i saken få medhold, andre ganger vil barnevernstjenesten få medhold. Hver sak blir grundig gjennomgått; det er din side av saken og det er barnevernstjenestens side av saken. Dokumenter og utsagn blir fremlagt og gjennomgått, trengs det mer dokumentasjon eller utsagn blir man bedt om dette. Oppstår det noe som du mener er viktig å legge til, så kan du sende inn dette i etterkant. Hver sak får sitt eget saksnummer og egen saksbehandler. Saksbehandleren er nøytral og tar ikke side i saken, den utfører jobben sin i henhold til retningslinjer, lovverk og høy kompetanse innenfor faget.
Vi er alle ute etter et forvaltningsorgan som utfører jobben sin på best mulig måte. Det er ikke ønskelig at det utøves maktmisbruk, eller at en sak blir “trynefaktor” markert. Personlige følelser overfor de som er involverte skal ikke være avgjørende på sakens utfall. Bruk de midlene som eksisterer for å bedre etaten – jeg ønsker ikke mer enn en etat som hjelper barn og familier på riktig vei.
Jeg er i samtale med familien som opplevde urett, jeg har innsikt i all dokumentasjon som er i journalen til familiens barn. Familien ønsker å dele sin sak og sine erfaringer i prosessen – anonymt. Det vil ta tid å ferdigstille denne slik at familien og barnevernstjenesten blir anonymisert. I tillegg må det avventes noe før det kan postes av ulike årsaker, men så fort det kommer et grønt lys blir saken publisert.
Det er tid for et oppgjør. Mediene legger ut om skrekk-vernet som tar barn uten grunnlag, om de som aldri fikk hjelpen som sårt var nødvendig og svikt som fører til barn og unge som rebellerer og brenner ned bygning etter bygning. Befolkningen holder fakler og høygafler tett om seg. Dette er omstendigheter som man absolutt ikke kan befinne seg i. Barnevernet må blottes, endres, nedlegges. For hvordan kan de si at de jobber for barnas beste, med flere dommer fra EMD!?
Det er på tide med en liten realitets sjekk. Hva er faktum og hva er spekulasjoner? Vi kan stille oss selv ulike spørsmål, men kan de besvares med en 99,9% sikkerhet? Hvor mye vet befolkningen om enkelt saker? Hvor mye informasjon deles og hvor mye av denne informasjonen er riktig? Barnevernet må forholde seg til taushetsplikten i barnevernsloven kapittel 13 “Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger” herunder § 13-1 jf. forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten er med andre ord såpass streng, når en sak skal diskuteres mellom ulike etater / fagarbeidere så skal enhver opplysning som kan gi indikasjoner på hvem saken omhandler, anonymiseres slik at dette ikke oppstår. Når barnevernstjenesten jobber med en sak hvor de skal innhente opplysninger eller ha samtaler med andre instanser (f.eks. skole, barnehage, BUP, o.l.), så får ikke disse innsyn i annet enn det som anses å være viktig for å kunne få opplysninger som trengs for å kunne gi den hjelpen som er nødvendig. Grunnen til dette er fordi enhver har rett til privatliv, og enhver har rett til at opplysninger om deres liv og forhold ikke skal blottlegges for hvem som helst. Hva som skjer i en periode av livet til noen skal ikke henge over ens skuldre i evigheten, og hvordan noe tolkes fra et allment perspektiv samsvarer ikke alltid med et barneverns perspektiv. Husk; barnevern er ikke bare barneverntjenesten, barnevern er alle instanser som skal ivareta barn og unge.
Kritikk er viktig, misforstå meg rett. Oppstår det situasjoner som strider mot loven eller det oppstår hendelser som gir følelse av krenkelse og urett, så skal dette tas tak i. Da er det viktig å sende inn klager til riktig instans. Er du uenig i et vedtak eller en avgjørelse? Send klage! Instanser som fatter vedtak skal gjøre partene i saken kjent med rettigheter og muligheter til å sende klage og hvordan dette skal gjøres. Jeg har selv sendt inn klage på instanser der jeg mener noe er uriktig og at saken ikke er behandlet på en måte som er forsvarlig eller som følger lovens bestemmelser. Jeg har selv fått en sak videresendt til statsforvalter hvor svaret tilbake har vært medhold i klagen og den instans som har blitt påklaget har måtte ta innover seg at her er det blitt gjort en feil. Det er ikke slik at de som jobber innenfor ulike profesjoner aldri gjør feil. Når en feil først oppstår så er det viktig å ta tak i hva, hvorfor og hvordan. Det å stige ned fra den høye hesten og beklage for det som ble gjort er viktig. Det er altså viktig å være ydmyk og vise respekt uansett hvilken posisjon du sitter i. Deretter må det jobbes mot endringer og bedringer i yrket, i tillegg til at det må jobbes med den som har blitt behandlet feil. Vi er alle mennesker – det er uhyrlig viktig å huske på det!
Vi har ikke fordypet oss i taushetsplikt (det kan du selv gjøre med å lese loven), men vi vet at den er streng. Vi har påpekt at kritikk er veien mot suksess – hvordan skal vi forbedre oss? Det kan gjøres ved å ta imot kritikk på en positiv og god måte. Slik kan vi se inn med ulike perspektiver, slik kan vi justere det som trengs å justeres. Lovverket som har fulgt barneverntjenesten i flere titalls år er barnevernloven av 1992, denne fikk en reell make-over i 2021 hvor det har blitt observert at samtlige ting ikke fungerer etter ønske, og at det trengs noen endringer. Hvem profeterer på dette? Befolkningen. Det er viktig å ikke legge alt under en kam. Det som skjedde for 30 år siden, 20 år siden og 5 år siden er noe helt annet enn det som skjer her og nå. Til og med så kort som 2 år siden vil være endret den dag i dag. Jeg antar, ut fra det jeg har lest på nett, at veldig mange henger seg opp i hvordan det har vært fremfor å tenke at “sånn var det den gang, nå er det annerledes”.
Vi kan sette det i perspektiv;
Et barn blir plassert i beredskapshjem i påvente av fosterhjem, foreldrene er fortvilet og går til media og uttrykker frustrasjonen overfor saken de står i. Det som fremstilles her er foreldrenes perspektiv, det de opplever, tenker, føler og det de mener er riktig og galt i deres sak. Utsagn som “vi har ikke fått tilstrekkelig hjelp”, “ingen tilbud om noe, de bare tok barnet” og “vi kjenner oss ikke igjen i uttalelsene til barneverntjenesten” er utsagn som kan oppleves i flere av disse sakene. Media spør barneverntjenesten om uttalelse, det glemmes helt at taushetsplikten gjør at de ikke kan uttale seg om saken, og det faktum at barneverntjenesten ønsker å skåne barnet for at en hver som leser sakens omstendigheter får innsikt i dette barnets liv. Her vil majoriteten av kommentarene som legges igjen være fra sinte og frustrerte utenforstående som uttrykker sine meninger om det her hersens barnevernet som ødelegger liv. I slike saker blir det sjeldent delt dokumenter som sier noe om foreldrenes psykiske- og fysiske helse, barnets fungering i barnehage / på skole, eventuelle PPT vurderinger, sakkyndige rapporter o.l. som kan sette en tvil mot foreldrenes påstander. Det har hendt at foreldre har måtte kjempe for sine barn uten et godt nok grunnlag, men dette kommer som oftest frem i nemnda. Her er det også viktig å forstå at barneverntjenesten bare legger frem sine funn, vurderinger og dokumenter som er innhentet – på lik linje som foreldrene legger frem sitt. Det er ikke slik at barnevernet noen gang bare kan bestemme at slik blir det, alle bestemmelser som foregår uten foreldrenes samtykke må godkjennes fra høyere hold. Med andre ord; nemnda er det organet som tar den endelige avgjørelsen om hva som skal skje.
Et barn er alvorlig skadet, verste fall bekreftet død med påførte skader, sannsynlig står det noe om at dette er påført fra barnets nærmeste omsorgspersoner. En slik media sak vil sette fyr og flammer rundt barneverntjenesten. Hvor var de når dette barnet sårt trengte hjelp? Hvorfor har ikke barnevernet gjort sin del av jobben? Sikret dette barnet og gitt det trygge, gode rammer? Det kan ha ulike årsaker hvorfor barnevernet ikke “har gjort jobben sin”. Mangel på bekymringsmelding – barnevernet har ikke en database hvor alle barn i alder 0 år – 18 år står ned ført hvor det tilfeldigvis gjøres en kvalitetssjekk i den forstand at det innhentes opplysninger som kan gi grunn til bekymring. Bekymringsmeldinger må komme utenfra, og det som står i meldingene avgjør om det skal iverksettes undersøkelse. Alvorlighetsgraden rundt bekymringen vil avgjøre om det skal tas tak i umiddelbart, eller om den må nedprioriteres grunnet andre meldingen og høy pågang. Hadde vi levd i en verden hvor barn sjeldent ble utsatt for omsorgssvikt så hadde det gjort saken lettere. En bekymring kan inneholde så mangt, det må ikke være fysisk vold. En bekymring kan også være rundt barnets omstendigheter, foreldre som trenger råd og veiledning osv. I en slik sak som er nevnt i dette avsnittet, så kan det hende at prosessen akkurat har startet og at det mangler informasjon og opplysninger som gjør at barnevernet kan gjøre drastiske grep. Her er det viktig å få frem at det jobbes på spreng for at barn skal kunne bo sammen med familien sin, det er mulig å ta “feil” avgjørelser fordi tanken er at på sikt så skal det bli godt nok. I denne situasjonen så kommer refsen for at det ikke ble gjort nok; men sannsynligheten for at det hadde blitt ramaskrik over at barnevernet f.eks. hadde endt opp med å ta omsorgen for dette barnet, er meget stor.
Foreldre har gått til barneverntjenesten å bedt om frivillig plassering i fosterhjem, eller om frivillig omsorgsovertakelse. Det var nylig en sak om dette i en avis som jeg grovt leste over – dette var postet på Facebook og kommentarene under dette innlegget var til dels uforventet. Det ble uttrykket at barnevernet hadde tvunget forelderen til å gå med på en frivillig omsorgsovertakelse, forelderen hadde ikke fått nok støtte og veiledning i rollen og at dette måtte anses som en seier og påfyll til den såkalte “kvoten” med fosterbarn. Jeg er noe usikker på om jeg så en eneste kommentar som var støttende mot denne forelderen som tok dette valget, forståelse rundt hvor tungt, vondt og vanskelig det må ha vært, men at det likevel var bra at forelderen klarte å se hvilke behov som var nødvendige for å ivareta barnets beste. Det jeg husker å ha lest var en uttalelse om hvor elendig denne forelderen må ha vært for å ta et slikt valg. Det kjente jeg var ugreit, men så forstår jeg også at for noen er det ikke forståelig at det finnes foreldre som gjør sitt beste, men at det de kan gjøre og det de kan gi kanskje ikke er godt nok. Det er en egen styrke å se og å forstå barnet, det å sette barnet først til tross for at det kan bety at barnet har det bedre under omsorgen til barnevernet i en periode. Det er jo ikke slik at denne forelderen ikke vil få se sitt barn, eller at forelderen skal ha minimalt med samvær. Tvert i mot. Det vil også jobbes på spreng for at dette barnet skal kunne flytte hjem igjen så fort som mulig.
Fosterhjem vokser ikke på trær, det er store mangler på fosterhjem. Det kan unders over grunnen til dette; får fosterfamilier nok støtte økonomisk? Et barn koster, noen barn trenger ekstra oppfølging og støtte – det resulterer i at fosterforeldre må være hjemmeværende. Det er en jobb! Det å få minimalt for å ta inn et barn og i tillegg ikke ha rett på andre ordninger som de fleste arbeidsplasser tilbyr, er ikke noe som anses som heldig. Det er ikke slik at fosterforeldre skal “tjene” formuer, men det bør være litt mer enn det høyst nødvendige. Hvorfor skal rettighetene her være dårligere enn ved en annen jobb? Kan det hende det er for belastende og krevende? Det at man ikke kjenner til barnets sak og hvilke utfordringer barna strever med, kan være en faktor. Det er ikke alle som har den fysiske eller psykiske helsen til å kunne være den omsorgspersonen som barnet trenger. Når man vet at det er så få hjem å ta fra, hvorfor skulle det da være ønskelig å ta barn ut av hjemmet uten god nok grunn? Institusjoner er ikke ansett som det heldigste for barn det heller. Mange av de barna som er plassert på en institusjon har ulike vansker (rus, kriminalitet, store atferdsvansker o.l.) som ikke er heldig for barn som trenger tett, trygg og god omsorg. Her har jeg personlig erfaring, men det kan vi komme inn på i et eget innlegg.
Hva er formålet med dette innlegget?
Formålet er å sette barnevernet i et annet perspektiv; en realitets sjekk. Jeg har stor forståelse over at barnevernet gir frysninger og en guffen følelse for flere der ute. Det kan være av ulike grunner, og selvsagt frykten for å miste det kjæreste man har. Personlig mener jeg det er synd at en tjeneste som er til for å hjelpe, har over så mange år blitt satt i en bås hvor hoved “målet” er å ødelegge for familier og for å ta barna til de som strever litt. Har vi glemt at vi alle er mennesker, til og med barnevernsarbeidere? Det er aldri et ønske eller et mål å måtte plassere barn bort fra familie. Ønsket er at de hjelpetiltak som settes til verks skal hjelpe barn-, unge- og deres familie. Bedre forholdene man lever i, styrke foreldrerollen, la barn være barn og at barn har det godt hjemme med sine foreldre. Barnevernstjenesten er pliktig til å samarbeide med andre instanser for å finne riktig hjelp, det hender at barneverntjenesten henviser videre til andre instanser fordi situasjonen tilsier at det ikke er barnevernstjenesten som er riktig instans. Husk at barneverntjenesten ikke har samme innsyn som andre instanser, f.eks. som en barnehage og/eller skole. Barneverntjenesten kjenner ikke familier og familienes medlemmer på den måten, det er et nøytralt blikk som skal finne ut om en bekymring er reell eller ikke, om det er behov for hjelp- hvilken hjelp, og hvem som skal hjelpe. Barneverntjenesten er avhengig av et godt samarbeid med familien (foreldre, barn, andre familiemedlemmer) og andre instanser for å kunne utarbeide riktige tiltak for å gi den hjelpen som er nødvendig.
Det har blitt gjort en del grove feil når det kommer til samvær og tilbakeføring av barn til sine biologiske foreldre. Dette har også kommet frem, ganske tydelig, fra EMD sin side. Her må det tas tak og her må endringer gjøres. Som en student i praksis har jeg observert hva som skjer innenfor barneverntjenestens fire vegger, det er interessant og gir meg muligheten til å utvikle en større forståelse rundt hvem barneverntjenesten er og hva de jobber med og for. Dette gir meg unike muligheter til å stille spørsmål ved ulike situasjoner og valg som tas. Jeg kan med andre ord stille spørsmål knyttet til spesifikke saker, noe som hjelper meg til å bli en enda bedre barnevernspedagog. Mitt ønske og mål under og etter utdannelse er å bli en barnevernspedagog med forståelse, ydmykhet og omsorg for alle parter i en sak. En tydelig, trygg, ærlig og god kontaktperson som familier ikke frykter, eller “frykter” i svært liten grad (tror nemlig at noen typer frykt kan man aldri endre på). Jeg vil fortsette å utvide kunnskapen ved å kontakte spesialister på andre fagområder, lese ulike fagbøker, artikler og forskning. Et sted må jeg begynne for å kunne gjøre noen små endringer, en måte er å vise at barneverntjenesten aldri kan vinne uansett situasjon, i håp om at det kan være til hjelp for å skape et mer nøytralt og forbedret blikk mot barnevern og den jobben som gjøres for barnets beste. Hadde folket hatt et innblikk i saker og omstendigheter, og hvor mye som skal til før barn flyttes – da hadde folket kanskje hatt et annet syn på det hele. Tiltak utenfor hjemmet skal alltid være siste “løsning” når ingenting annet fungerer, og det er ikke slik at det skal være sånn til barnet er 18 – 25 år. Tilbakeføring skal alltid være i kortene når et slikt valg er tatt.
Lenker:
Lovdata.no – her står alle norges lover. ( https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97?q=barnevernloven )
Bufdir (barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) – gir masse informasjon om f.eks. barnevern og hjelpetiltak! ( https://www.bufdir.no/barnevern/ )
Lovendringer – proposisjonen til Barne- og familiedepartementet ( https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/ )
Lovendringer – proposisjonen til Kunnskapsdepartementet (samarbeid mellom ulike fagområdet) ( https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-100-l-20202021/id2838338/ )
Da jeg sjekket mailen min tidligere i dag, så jeg at jeg hadde fått et svar fra blogg.no angående søknaden min om å kunne blogge på denne plattformen. Godkjent, blogg opprettet – velkommen. Så spennende, tenkte jeg.
Hei, velkommen til realitetssjekk. Jeg er per dagsdato- og frem til 2027 (forhåpentligvis) en fulltidsstudent, mamma til to og har en samboer. Jeg studerer Bachelor i første omgang, og skal videre på Masterstudiet like etter. Hva skal jeg bli? Barnevernspedagog. Det er trygt å si at jeg har en hektisk hverdag, da minstemann går i barnehage, og eldste går på skole. I tillegg så driver jeg å pusser opp i huset, vi har fått oss et akvarium og i tillegg til studier så prøver jeg også å sette av tid til kreativitet (alt fra vannmaling til DIY prosjekter osv).
I skrivende stund har jeg laget en skisse til et maleri som jeg skal gi i bursdagsgave til en venn. Fikk nemlig et sett med vannmaling til jul, med et stort ønske om at jeg skulle male noe til denne vennen. Ingen problem, tenkte jeg. Skal bare finne tid inn mellom slagene. Forhåpentligvis kan jeg vise prosessen og resultatet fortløpende. Det er heller ikke så lenge til jeg skal ut i praksis (februar til mai), hvor jeg blir plassert i førstelinjen, altså barnevernstjenesten. Så jeg satser på å bli ferdig før den tid.
Barnevernspedagog, barnevern. Det er et kjent ord og en kjent profesjon blant de fleste. Det trenger ikke bety at man har vært eller kjenner noen som har vært involvert. Saken er vel den at barnevernet generelt blir mye omtalt blant individer og medier, både på godt og på vondt. Jeg har tenkt til å ta dere med på reisen gjennom studiene og senere i arbeidslivet, og det er her bloggnavnet kommer til; realitetssjekk.
Verden er et sted hvor man maler bilder og dekker til ujevnhetene som kommer med. Perfekt. Det skal nemlig være feilfritt. Her glemmes det ofte at enhver kan gjøre feil, et liv er aldri perfekt – uansett hvem vi er. Av og til trenger vi en realitets sjekk, et lite “stopp opp, pust, se, tenk”.
Jeg kommer også til å poste innlegg innenfor kreativitet, matlagning, akvariet, tips/råd og oppussing i huset. Ikke vær redd for å stille spørsmål, det legges ikke skjul på noe som helst. Eneste er at som en kommende barnevernspedagog så er man under samme taushetsplikt som en ferdig utdannet og jobbende barnevernspedagog. Dette er en ganske streng taushetsplikt, og hindrer oss i å dele diverse ting offentlig. Dette av gode grunner, så klart. Vi har alle en rett på privatliv og sikkerhet. 🙂
